Det går mot vinter, det blir mørkere for vær dag, folk blir deprimerte og slitne. Influensaen er her. Er det rart vi blir umotiverte?
Jeg har tusen ting som skal gjøres til en hver tid, nå som skola er i full gang er det ennå mer som må gjøres, men jeg finner ikke motivasjon. Det enkleste er å sette seg ned foran TV, småspise litt godteri og sove bort ettermiddagen. Hvordan skal jeg komme meg ut av denne knipa?
Ingeborg Selnes, trenger jeg si mer?
Heartcore Sessions, anbefales på det sterkeste! Kjøp den 
Da var det onsdag, og jeg har gjort student av meg! Nå nyter jeg siste dag som bare ansatt, for i morgen er moroa over. Det blir nok et hektisk år, men tre ettermiddarger på skolebenken, 80% jobb og et sosialt liv som ikke skal gå under.
Ja, kjæresten må nok bare godta at det blir mindre tid med meg fremover, bare vi ikke går i oppløsning da..
Nå skal alle studieteknikkene inn i blodet på null komma niks. Og jeg skal bli super-effektiv. Jeg gru-gleder meg litt til å starte, men i bunn og grunn tror jeg at det blir fantastisk. Bare se litt lengre for en gangs skyld, få en følelse av å være litt forbi videregående skole.. Bare det å ha en retning å gå i, ja, jeg tror jeg har valgt riktig, og jeg er villig til å satse alt for å nå så langt som, om ikke lengre enn, målet er satt.
Jeg er klar, snart student, et lærerikt år i vente…
En venninne av meg sliter med noe jeg vil forklare som angst. Hun har sittet inne en hel uke uten å vært utenfor døra, men hun klarer ikke være alene. Hun har ikke vært på jobb, og hun har ikke klart å fortelle arbeidsgiveren hva som er den virkelige grunnen til fraværet. For hun kaster daglig opp og har ikke matlyst, dette tror jeg kan være ett skalkeskjul for at hun skal slippe å si hva som egentlig plager henne. Hun er utmattet og tårene triller konstant når hun er alene, eller vet at hun kommer til å bli alene i timene framover.
Selve anfallet går ut på at hun gråter, klarer ikke stoppe og sliter med å puste.
Det er først nå hun har fortalt det til noen. Hun ønsker ikke at andre skal vite det, henholdsvis foreldrene, legen, ev. psykolog og vennene. Jeg vet derfor ikke hva jeg skal gjøre, for jeg mener at hun trenger å snakke med en lege eller en psykolog. Og psykolog er vel det hun frykter mest i denne situasjonen. Har prøvd å få henne til å snakke med legen, men hun syns det er utrolig tungt å snakke om det. Hun stiller alltid seg selv nederst og mener at alle andre er 1000 ganger bedre enn hun selv.
Hun føler at hun lever i en boble, og at verden bare glir forbi i mange tilfeller. Skolegangen hennes har gått tildels dårlig, men hun har klart å fullført videregående. Jeg tror konsentrasjonsvanskene kan komme av denne angsten, hvis jeg kan kalle det det.
Hva skal jeg gjøre? Bør jeg informere foreldrene? Er dette alvorlig eller bør jeg vente å se hva som skjer videre?
Dette har skjedd flere ganger i løpet av de siste årene, men denne gangen har vært den perioden hun har vært lengst nede, og det går veldig hardt utover humøret hennes, ikke nødvendigvis når hun har de dårlige periodene, men i det daglige, det skal ikke mye til for at hun trekker seg tilbake til sin egen verden.
Jeg føler stort ansvar, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Det tynger å sitte på denne informasjonen uten å kunne gjøre noe med det…
Da var man vel hjemme etter en vill, vakker og våt helg i storbyen, ja nå snakker vi Døgnvill på alle vis. Det var en godt gjennomført festival, og jeg må bare skryte av programmet, selv om det ble to avlysninger, det er ikke det beste som kan skje, men men..
Vi hadde fantastisk vær og det kunne ikke blitt bedre på fredag, med A-ha for alle penga. FANTASTISK! Men lørdag kom regnet, skikkelig yr, selv må jeg si at det må være det verste, for man blir gjennomvåt uten at det merkes, ekkelt! Meeen hvem bryr seg om det når musikken er kanon?!
Ja, jeg vil bare si god mandag etter en vellykket helg! OG takk og farvel til denne festivalsommeren, håper på en like god festivalsommer til neste år! Om ikke bedre, om det er mulig da?! 
Noen elsker sjokolade, andre elsker “søppel”, hva elsker du?
Mani finnes i mange former, både det som kan spises, det som kan sees og det som kan oppleves, jeg vet ikke om man kan kalle alkohol for mani, da vil det vel heller gå under samlemani, eller hva?
Jeg vet om mange som lider av akkurat den formen for mani, de samler på alt fra såkalt søppel, det er det værtfall i mine øyne, til frimerker og kinobilletter, ja for så vidt er det helt greit, for det tar jo ikke store plassen, men når de fyller huset fra kjeller til loft med møbler, vaffeljern, kasseroller, klær i alle størrelser og lignende, så blir det kanskje litt i meste laget..
Jeg skulle så gjerne hjulpet disse med å bli kvitt denne manien, men det er så sårt vanskelig uten å skade deres følelser. Det kan ikke være enkelt.
Har du tips til problemet, ikke nøl, bare kom med dem Takk!
Da var sommerferien over for denne gang, og både store og små er i full gang med skoleåret. For min del er det Jus som står i fokus, et spennende og veldig lærerikt studie, som gir mye ballast. For å være helt ærlig vet jeg ikke om det er advokat jeg har bestemt meg for å bli, men uansett vil dette bli et interessant år.
Ellers har jeg bare positive tanker og følelser for tiden. Jeg har mange gode venner som stiller opp hele tiden, jeg har verdens beste kjæreste og familien er helt topp.
Jeg ser faktisk bare positivt på fremtiden nå, livet er herlig! Nyt det!
Etter to fantastiske uker med ferie, er jeg nå oversvømt med papirer. Jeg har vært borte fra kontoret mitt i to små uker, og bunkene har virkelig fått vokst i fred. Etter tre og en halv dag på kontoret kan jeg nå se antydning til lys i tunnelen, eller nærmere bestemt bordflaten under papirmengdene. Jeg kjenner stresset på nakken min, det gjør vondt, men jeg kan ikke gjøre annet enn å bli ferdig med arbeidet.
Har du noen gode ideer som kurrerer stress? Tar imot alt med åpne armer
Det er i tillegg nå bare noen uker til min festival-”sommer” starter, for noen har denne festivalsommeren vært igang lenge, men for min del er det to festivaler som venter, da det ikke ble noe av den kjente og kjære Træna-festivalen.
Sommeren er så langt fra over, selv om jeg for min del er nesten ferdig med ferie, jeg sparer en uke til senere, det kan alltids være godt å ha noen dager å ta av når det går mot mørkere tider.
Nå vil jeg benytte muligheten til å ønske dere alle en fortsatt suveren sommer, selv om dere kanskje er ferdig med ferien.
Ikke stress, med mindre det ikke er noen annen utvei, og husk; pust med magen og ta dagen som de kommer!!
This made me think trought something. What does it tell you?
There is a “lie” in believe, “over” in lover, “end” in friend, “us” in trust, and “if” in life.
Syns dette sitatet sa mer enn 1000 ord egentlig. Spesielt dette med “end in friend”. Det er kanskje en mening med at vennskap ikke varer evig, eller hva tror du?
Nå begynner det å bli lenge siden sist. Jeg har hatt ferie, og vært alt for opptatt til å holde følge med denne delen av verden også. Men nå er jeg tilbake. Tilbake i “vinterland”, ja, for her nord er det ikke mye som tyder på sommer, ingenting synlig forteller meg at det er midtsommeraften i dag, sola snur. Og det er skremmende. Hvis sola snur nå, og begynner å “gå tilbake” til vinteren, hvordan blir det med sommeren da?
Jaja, vi får bare be om en fantastisk juli og august, så vi får litt varme i oss før snøen legger seg igjen… På mandag hagla det faktisk! Er det mulig liksom?!
Men nå er det santhansaften, gå ut og nyt dagen, feir uansett om været ikke er helt på topp. Kos dere og be til værgudene, om at de må sende vekk skyene og finne fram sola, for vår del. God santhans til alle
Tips oss hvis denne bloggen er upassende
